TØFFERE PROSESSER FOR Å BLI NORGES SØKER TIL INTERNASJONALE MESTERSKAP.

by admin

Veien frem mot å bli internasjonal mesterskapsarrangør har blitt både lengre og hardere for kunne bli vertskap for en del av de største idrettene.

I Norge har vi nå i senere år sett at flere av de store nasjonale forbundene ønsker en konkurranse mellom destinasjonene om å få være norsk søker til internasjonale mesterskap. Sverige og Norge ønsket å søke EM i fotball 2016. Norges fotballforbund inviterte interesserte byer til en nasjonal pre-kvalifisering. Vertsbyer som Bodø, Trondheim, Lillestrøm og Stavanger meldte seg som søkere. I tillegg var planen at skulle det bygges ny fotballstadion i Oslo. Norges Fotballforbund endte opp med Oslo, Lillestrøm, Trondheim og Stavanger. Etter en kritisk rapport fremlagt av konsulentselskapene Econ Pöyry og Holte Consulting ble planene om å søke fotball EM skrinlagt i desember 2009. Rapporten konkluderte blant annet med at det var vanskelig å se hvordan Norges kapasitet kan imøtekomme behovet for innkvartering  og transport. Hverken Sveriges eller Norges regjeringer var villig til å stille noen statsgaranti.

Også forut for Norges Cykleforbunds (NCF) søknad om VM i Norge inviterte forbundet byer til å søke om å bli Norges søkerkandidat. Syv byer meldte sin interesse og leverte inn sin søknad i til NCF. Søknadskravene var identisk med de krav det internasjonal sykkelforbundet UCI krever i den endelige søknaden. Byene Drammen, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Lillestrøm og Sandefjord. NCF brukte Det Norske Veritas AS som konsulent for å kvalitetssikre søknadene. Til slutt stod valget mellom Stavanger og Bergen. Endelig valget falt på Bergen. En av de viktige kriterier som ble vektlagt var TV bilder fra løypa. Estetikk/salgbarhet, variasjon og mulighet for å bruke sykkel VM som utstillingsvindu og med involvering av reiselivet.

I fjor ble det aktuelt å planlegge en søknad for et fremtidig VM i alpint i Norge. Tre destinasjoner meldte sin interesse. Hemsedal, Narvik og Lillehammer(Hafjell/Kvitfjell) ønsket alle å bli Norges kandidat. Norges Skiforbund (NSF)inviterte til en gjennomgang av søknadskriteriene. Også disse fulgte det internasjonale forbundets mal. I tillegg ble alle invitert til en befaring og presentasjon i Åre som er arrangør av FIS Alpine World Ski Championships 2019. Her gjennomgikk arrangøren hvilke krav man måtte møte for å bli vurdert som en mulig fremtidig kandidat. NSF satte en frist til mars 2018 for å levere sin søknad. I desember 2017 valgte Hemsedal å trekke seg fra søknadsprosessen. Dette etter at SKISTAR Norge AS kastet kortene. Som anleggseier i Hemsedal, ville det være umulig å gå videre med en søknad. Administrasjonen i NSF er nå inne i en evaluering av de to søkerne Lillehammer og Narvik, og vil legge frem sin innstilling for skistyret som vil deretter ta sin beslutning i løpe av oktober. Første mulighet for å søke VM alpint for Norge vil være for 2027. Det er besluttet at Trondheim går for sitt tredje forsøk (2025) om å få VM på ski i Nordiske Grener. Det er ikke mulig å søke om VM i alpint og VM i nordiske grener på samme tid, da begge grener er organisert under det samme internasjonale forbundet (FIS).

Slike søknadsprosesser for en pre-kvalifisering  av våre nasjonale særforbund, kan være svært omfattende. Det er vanlig å ta utgangspunkt i den internasjonale søknadsmanualen. Det er både ressurskrevende i forhold kompetanse og økonomi.

Alle byene i de nevnte eksemplene har brukt betydelige økonomiske ressurser i slike prosesser. Dette er noe man må ta høyde for når man velger å strategisk jobbe for å tiltrekke seg slike arrangement. Det er også viktig at destinasjonen er rigget for å kunne levere slike søknader. Det handler fagkompetanse i tillegg til økonomi. I en slik søknadsprosess vil man ikke kunne dra nytte av den kompetansen som ligger hos det nasjonale særforbundet, slik som man gjør når søknaden til det internasjonale forbundet skal utarbeides.